Jer. 1, 12.
Jeg vil våke over mitt ord.
Vi lever i en vanskelig tid, la oss innrømme det. I dag synder folk med et smil og kanskje med et lettere hjerte enn noen gang før. Også de ganske unge og barn synder. Det er skremmende.
Vi lever også i en frafallstid som Jeremia, der det ikke er mange som lever helt med Gud. Det er visst lite brennende kristendom og lite åndsmakt iblant oss. Det blir også for lite forkynnelse. Brorsons salme er et godt bilde på vår tid, han skrev den rett før han døde: ”Av døpte vrimler stad og land, men hvor er troens brann.” Det er ikke nok å være døpt, hvis troen og livet mangler. Da er du åndelig død og eier ikke livet i Gud.
Jeremia var ung som profet i den tid som er beskrevet her. Og det er ikke lett å være ung i en syndig frafallstid. Aller vanskeligst er det å være ung forkynner. Mange vil gjerne påvirke dem, og ikke all påvirkning er bibelsk fundert. Den som da ikke har erfaring og kunnskap, vil lett fare vill. Jeg har noen ganger tenkt at folk ville høre mer på en eldre forkynner. Men jeg er ikke lenger så sikker på det. Kjødet og vondskapen i verden er den samme, og eldre får gjerne enda sterkere fristelser.
Den tid Jeremia levde kan stå som et godt eksempel på endetiden. Det da skal det bli en forferdelig tid med frafall fra Gud, 2. Tes. 2, 3. Frafallet MÅ komme, står det. Det er ingen vei utenom. Det går etter åndelige ”naturlover”. Dette er også forutsagt i Guds ord. Det vil skje.
Stifteren av Frelsesarmeen, general William Booth var profet og sa en gang: ”I de siste tider vil det bli religion uten Den hellige Ånd, kristendom uten Kristus, tilgivelse uten bekjennelse, frelse uten gjenfødelse, politikk uten Gud, himmel uten helvete.” – Jeg har lyst til å føye til et ledd, som viser seg å være sant i vår tid: Teologi uten Bibelen. Denne tendens vil sikkert øke ganske kraftig i årene som kommer.
Ved frafall skjer dette ofte: Djevelen sår tvil om Guds ord, slik han gjorde det den første gang han møtte mennesker i Eden, 1. Mos. 3, 1. Da sa han: Har Gud virkelig sagt? Det samme hvisker han i våre ører så titt og ofte. Jeg har kjent hans røst utallige ganger: Kan Bibelen virkelig være sann?
Gud visste det, at mange ville tvile og at noen ville falle i tvilen. Han visste at Ordet skulle bli omdiskutert og dratt i tvil, også av kristne og ledere.
Derfor sier han i vers 12 i teksten: Jeg vil våke. Se endelig rett på Ordet, slik herren gjør. Han våker over Bibelen mer enn mange andre ting. Gud er nøye med sitt ord, han tåler ikke at det blir kritisert slik mange gjør nå. Derfor er vi i dag kommet mye lenger på frafallets vei enn vi selv er klar over. Guds ord blir kritisert sønder og sammen i våre dager. Den som ikke ser det, er blind og døv for det som skjer i tiden. Mange troende er visst også det.
Han er også nøye med bruken av Ordet. Du har fått Ordet for å bruke det. Det gjelder både frelste og ufrelste. For troende er det mat på veien, og for ufrelste en vekker og veileder til frelse. Har du lest i Guds ord i dag? Eller nøyer du deg med et mannakorn eller en kort andakt i radio? Det er ikke nok. Du må selv ta til deg mat, lese i Skriften ofte. Det er slik du blir sterk.
Vi må merke oss ordet i Salme 102,5: Mitt hjerte er stukket som en urt og fortørket (NO-30). Hvorfor er det slik? Salmen er av en elendig, v. 1. Hva er grunnen til det? Jo, ”jeg har glemt å ete mitt brød.” Da vil vi alltid tørke ut og bli åndelig elendige. Ei jente stanset igjen etter et møte og sa hun kunne ikke tro seg frelst. Alt var mørkt. I samtalen sa jeg: Har du lest i Bibelen? Nei, sa han. Det er sikkert et halvt år siden.
Da er det ikke rart at det går galt. Sjelen må stadig ha ny næring. Stans litt på reisen, tenk etter og se hvordan det står til med ditt åndelige liv.
Men herren ikke bare våker over sitt ord, han fullbyrder det også. Han er nøye med at det han har sagt, vil skje. Jesus selv stadfestet dette da han sa: Ikke en tøddel av loven skal forgå. Mat. 5, 18. Vi har mange bevis på at dette er sant. Bibelen er full av vitnesbyrd om at det som er skrevet vil skje. La oss se på noen av dem:
1. Først nevner vi Israel.
Fredrik 2 av Preussen spurt en dag sin hoffpredikant om han med ett ord kunne gi et eneste bevis på Bibelens sannhet. Kanskje var det ironisk ment. Mange spør ikke av lengsel etter sannheten, men for å håne. Den troende presten svarte stille: ”Israel, min herre!”
Det var nok. Israel er ett av de beste bevis for at Gud har talt i Skriften, og at herren fullfører sitt ord. La meg ta noen få, korte eksempler på det. Da jeg besøkte dette landet, fikk jeg forklaring på mange ting i Bibelen. Å vandre omkring i Israel er som å lese en levende fortolking til Bibelen. Nesten på hvert eneste sted blir Bibelen stadfestet.
a) I Mat. 11, 20f taler Jesus domsord over noen byer i Galilea. Han roper: Ve deg, Korasin, og ve deg Kapernaum. Så henviser han til Tyrus, Sidon og Sodoma og sier at de hadde blitt stående til denne dag, om de hadde omvendt seg. Men hvorledes gikk det? Det er bare ruinhauger igjen. Sodoma ligger antagelig på bunnen av Dødehavet. Ikke et menneske bor i Korasin. Bibelens ord gikk bokstavelig i oppfyllelse. De ble ikke stående!
b) I Jes. 35, 1 kan vi lese at ørkenen og det tørre land skal glede seg og blomstre som en lilje. Hvis du f. eks. reiser til byen Ashdod vil du se oppfyllelsen. Byen er rett og slett vokset opp av ørkenen. Og blomstrer den? Jeg kjøpte ti røde roser da jeg reiste hjem derfra.
c) Vi nevner også Esekiel 38, 8 om Gog som skal komme til et land utfridd av sverdet. Det har ikke skjedd ennå, men landet er utfridd!
c) Størst var likevel min interesse for Qumranklosteret ved Dødehavet. Der fant de som kjent noen skriftruller i 1947. De stadfester Bibelen på underfull vis. De er ca. 1000 år eldre enn våre tidligere kjente Jesajaskrifter. Og likevel stemmer de overens! De er antagelig skrevet minst 100 år før Kristus.
Slik kunne vi hente fram bibelsteder som går i oppfyllelse. Mange bibelord forteller f. eks. om Messias som ble oppfylt i Jesus. Han ble født i Betlehem av en jomfru, og ble til slutt sveket av en av sine egne og alle disiplene forlot ham i Getsemane. Han ble korsfestet mellom to forbrytere og ropte ut på korset: Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg. Alt sammen notert i den gamle pakt. Og det roper til oss: Se, hvordan Gud fullfører sitt ord.
2. Jer. 29, 13: Dere skal søke meg, og dere skal finne meg.
Det er det millioner av bevis for. Alle de troende i verdens historie er vitner her. Opprinnelig talte Herren til Israels folk, og de skal en dag finne Jesus og bli frelst. Mange har allerede gjort det.
Men ordet går i oppfyllelse hver eneste gang noen blir frelst. Det er mange år siden det skjedde med meg. Det ligger en hemmelighet gjemt i siste del av verset: Når dere søker meg med et helt hjerte. Det betyr ikke lovtrelldom, men det er en dyp åndelig sannhet som noen ikke forstår.
Et helt hjerte betyr en ærlig sjel. Det er en som overgir seg til Gud. En hær som kapitulerer kommer ikke med betingelser. Da skjer det av et halvt hjerte. Det hele hjerte legger alt fram for Gud og sier: Her er jeg, ta meg som jeg er. Jeg har ikke noe annet enn synd.
Du kan ikke ta verdens gleder med deg inn i Frelserens rike. Det er Jesus som skriver kontrakten, for å si det slik. Hva tror du den unge jenta tenker om en gutt som er sammen med flere på en gang? Vil hun tro på ham om han frir til henne? Aldri, om hun er av dette slaget. Eller om ei jente som svar slik til frieren: Nei, jeg vet ikke, jeg har også en annen…
Da er hjertet delt. Jesus vil ha hele hjertet. Det er ikke rom for noe annet enn hunn og ham i brudekammeret.
Er du frelst? Dette ordet kan gå i oppfyllelse nå om du kommer. Bøy deg for den evige Gud og bekjenn dine synder. Da finner du ham. Du opplever at ordet er sant.
3. 1. Tes. 4, 17: Vi … skal rykkes opp i skyer.
Dette er et framtidig løfte. Det taler om de siste tider da Jesus henter sitt folk hjem. Det må du lytte nøye til.
Noen håner ordet om Jesu gjenkomst. Hver dag er som før og ikke noe av dette skjer. Men du må vente litt. Brudgommen gav seg god tid, Mat. 25. Bibelen sier at en dag skal han rykke de troende opp fra verden og ta dem hjem til seg. Detaljene om dette vet vi lite om. Men saken er klar. Det vil skje.
Men tvilen og motstanden mot dette er ikke av ny dato. Allerede Peter sier om dette: Først og fremst skal dere vite, 2. Pet. 3, 3-4. Noen hånte det også da, men det vil likevel skje. Omtrent 300 ganger er Jesu gjenkomst nevnt i NT. Det står der for å minne deg og meg om at en dag blir den siste her på jord for oss. Da skal vi hjem.
4. Et fjerde ord er dommen over de ugudelige, Åp. 20, 11.15.
Jeg så en stor, hvit trone, sier Johannes. Han fikk et syn av dommedag. Det er Guds beskrivelse og forhåndsreportasje av den siste dag. La du merke til at alle skal stilles fram for ham. Johannes så at både små og store var med der. De døde ble dømt, de ble hentet ut av gravene og fra havet og hvor de var. Det gjelder både legemlig døde og åndelig døde mennesker.
Hvordan skal det gå med deg da? Blir du kastet i sjøen som brenner med ild og svivel? Vi vet ikke hva det betyr, men det er forferdelig, og jeg synes synd i alle som må komme der. I 2. Tes. 1, 9 sier Paulus: De skal lide straff, en evig fortapelse borte fra herrens åsyn. Det er noe som må skje etter Guds ord. Og de som kommer ditt, har selv valgt det ved å forkaste Jesus. Så enkelt er det.
De lærde kan nok strides om dette. Men de avskaffer ikke helvete med å tvile på det eller taler imot det. Ordet fra Gud står fast og sier: Deres fortapelse sover ikke. 2. Pet. 2, 3. Derfor våger jeg ikke å si noe annet. Guds ord vil skje, for han er allmektig og evig.
Men ennå er det nåde å få. Der er et løfte om frelse for alle som kommer. Vil du bruke denne anledningen nå? Han venter hver dag på deg. Men en dag er den siste.
--
.
