V. Dommens begynnelse.
242) 1. Mos. 7,16b-11.
.
Vi har to store og alvorlige hendelser i Urhistorien, Syndfloden og Babels tårn. Disse kan stå som bilde på dommen over synd. Vi skal tale kort om dem ut fra det synspunktet.
.
A. Syndfloden.
Den store vannflommen blir noen ganger kalt Syndfloden. Det er egentlig et godt navn fordi den kom som resultat av og reaksjon på synden. Dermed er den uttrykk for dommen. Gud ville ødelegge verden (6, 13), men samtidig gjorde han en pakt med sitt folk. De slapp unna dommen. Og den begynte først når Guds folk var trygt innenfor arken. I 40 døgn vedvarte regnet, og det ble liggende i 150 døgn. Dermed er det godtgjort at ingen kunne overleve denne tida. Som for å understreke det ennå mer, står det: alle de høye fjell ble skjult, og femten alen (7-8 m) høyt steg vannet over fjellene. Ingen person er så høy, og ingen kunne stå oppreist i fem måneder for å berge livet - om noen skulle ha den høyden. Derfor kommer også en ubønnhørlig konklusjon: da omkom... alle menneskene (7, 21).
.
Årsaken til dommen er åpenbar: menneskene hadde ikke rettet seg etter Guds vilje. De levde etter sine lyster. Og det kan aldri Gud tolerere. Det er Gud selv som setter betingelsene for liv på jorden ettersom han er skaper og oppholder. Derfor blir også menneskene nødt til å innordne seg under ham eller å ta hans konsekvenser.
.
B. Babels tårn. Kap. 11.
Det andre eksemplet på Guds dom er det som er fortalt i kap. 11. Og det er en velkjent historie: om Babels tårn i Sinearlandet. Den er et klimaks på urhistorien og en overgang til historien om det utvalgte folk ved Abraham.
.
Historien etter Noahs tid viser at menneskene fremdeles var syndere og levde videre i synd. Dommen over verden den gang satte ingen stopper for syndelivet. Det onde sitter for dypt i oss til det.
.
På en underlig måte er dette avsnittet både en fortelling om noe som skjedde den gang, og profeti om noe som skal skje. For denne historien som alle andre er beretninger om noe som virkelig har hendt. Historien gjentar seg på mange måter.
.
Og det er ikke underlig: Gud har skapt alt, vet alt og tillater "alt" - det siste er tidsbestemt.
Hva skjedde med folket på denne tida? Kan det kaste lys over årsaken til dommen og hvordan den skjedde? Hvordan syndet altså dette folket?
.
1) Folket hadde storhetstanker, v. 3-4.
Kom, la oss... står det. Folket gikk sammen og forente seg. At de stod sammen betyr at de ble mange. Og da kan man lettere skjule seg for Gud, som C. Bartholdy sier. Det er lettere å glemme Guds røst i massen og storbylivet. All erfaring senere viser at det er vanskeligere å nå ut med Guds ord i det hektiske bylivet enn på den stille landsbygda. Selskapslivet og kulturlivet gjør folket så opptatt at dypere tanker og stillhet ikke får rom. De var også sterke når de stod sammen, og da ville de gjøre noe stort.
.
De ville bygge, slik at de selv ble berømt. Tårnet er uttrykk for storhetstanker samtidig som det skulle hindre dem i å bli adspredt. Dette taler om kulturframskridt med store byggverk og samarbeid. De hadde lært å lage murstein og mye mer. Det er likevel lite trolig at de virkelig mente de kunne bygge seg inn i den fysiske himmelen - uansett hva tanker de hadde om den. Det var nok mer et uttrykk for ønsket om storhet, på linje med å skape seg et navn.
.
Ønsket om å bli stor er ingen tanke født av Gud. Det er den falne naturs røst. Det minner om Evas tanker om å bli som Gud (3, 5). Det ligger så nær det falne menneske å tenke stort om seg selv. Vi har det frøet i oss alle. Det er egentlig vårt hovmod som kommer fram på denne måten. De ville skape seg et navn, men ville ikke ære Hans navn som har skapt dem.
.
Derfor kommer påminnelsen: ydmyk dere for Gud, 1. Pet. 5, 5. Og Jesus sa at de fattige i ånden er salige. Det er de små som setter andre høyere enn seg selv.
.
Gud vil bøye oss. Omvendelse er å bli liten i hjertet, så liten at en behøver Jesus. Pontoppidan sier: Omvendelse er av hjertet å kjenne, føle, angre og hate sine tidligere synder. Ja, det er å hate hele sin syndige naturs elendighet, lengte inderlig etter Guds nåde i Kristus og fatte et alvorlig forsett om å forbedre sitt liv (sp. 675).
.
Folket ville til himmelen med tårnet sitt. Åndelig talt kan ingen bygge et himmeltårn av egne gjerninger. Det er lovens vei, og den er stengt.
.
Selve byggeprosjektet var ikke synden. Men tanken som lå bak: å bli noe mer enn andre, å nå opp til Gud.
.
2) Folket avsatte Gud.
Det er den egentlige bakgrunn her. De ville til himmelen - der Gud var. Og i dette arbeidet er det ikke sagt et ord om Gud. Alt var om dem selv. Det er egoisme. Det var en selvopphøyelse og en løsrivelse fra Gud som viser at Babel var en verden uten Gud. De ønsket å skape sitt eget uten guddommelig innblanding. Og dermed avsatte de egentlig Gud og hans makt.
.
Vi ser det i v. 4. De ville ikke bare bygge et tårn, men en by. Og Gud hadde sagt at menneskene skulle oppfylle jorden, kap. 1, 28; 9, 1. Byplanene kom i direkte konflikt med Guds planer. Det er ikke galt i og for seg å bo i by, men her hindret det Guds råd.
.
Har dette noe å si vår tid? Så visst. Mange er flinke og mye bra arbeid blir gjort, teknisk, politisk og humanitert. Det er ikke galt. Men spørsmålet blir: hvor er Gud? Vi er nå i en verden der Gud er avsatt hos svært mange i vår verdensdel. Folk lever som om Gud er død. De tenker ugudelig, og tar han ikke med i sine planer.
.
Er ikke dette et varsko? Peker ikke det på at vår verden er blitt hedensk?
Vi kan ikke avsette Gud, like lite som vi kan utrydde døden. Han lever på tross av våre tanker.
.
3) Guds reaksjon.
Da ser vi at Gud griper inn. Han ser det menneskene gjør. Vi synes ofte det vi foretar oss er stort og viktig. For Herren er det likevel smått. Han kunne skape full forvirring der. Han spredte dem og forvirret deres språk. Ingen forstod hverandre. Språket er en av de ting som holder et folk sammen. Ordet babel betyr også forvirring. Det de selv ikke ønsket, skjedde når de glemte Gud. Og det er et godt ord for situasjonen når folk lever uten Gud: det blir forvirring.
.
Pred. 7, 29 sier: Gud skapte menneske som det skulle være, men menneskene søker mange kunster. Den falne natur forstår med andre ord ikke sitt eget beste. Derfor er det så mange meninger om alt. Det visste Gud. Derfor er det skrevet: Ta hver tanke til fange under lydighet mot Kristus. 2. Kor. 10, 5. Det betyr at vi skal bøye oss for Guds tanker i hans ord. Da ser vi Guds dom. Han stiger ned. Det skjer alltid der folk reiser seg mot Gud. Men han tilbyr også sin frelse. Noen mener at ordet babel kommer fra det babylonske ordet: bab-ili, som betyr Guds port. (Men det kan også ha en annen forklaring.) Mente de at de kunne lage den med sitt tårn?
.
Tok de feil? Selvsagt. Gud kunne ikke lenger se på at folket gikk sin egen vei. En annen himmelstige blir vi nå minnet om: Jakob så den i sin drøm, 1. Mos. 28, 12-17. Den nådde like inn i himmelen, og engler gikk opp og ned. Men den var ikke laget av mennesker! Den var Guds verk. Og Herren selv stod framfor ham: der er himmelens port og Guds hus. Profeten sier: "Å, om du ville kløve himmelen og stige ned..." (Jes. 64,1 NO-85). Det har han gjort, i krybba i Betlehem. Jesus er porten. Og bare den som har funnet ham, går fri i den endelige dommen over jord. Åp. 20.
.
Han som troner i himmelen, ler, Salm 2, 4. Så smått er alt vårt. Derfor kan han straffe alt det som er galt. Han ler også når vi bygge våre tårn - av verdslig visdom og egne tanke, av gode gjerninger og egoistisk gavmildhet, eller av selvlagde religioner av alle slag. Som Babelstårnet vil alt falle i grus på dommens dag.
.
Dette var et opprør i stor stil - slik det også vil bli i den siste tid under Anti-Krist og hans redselsstyre. Også da vil parolen være: foren dere, la oss bygge.
.
Men i mellomtida valgte han ut en familie blant alle de som levde på jorden. Det skulle være Guds demonstrasjonsfolk og paktsfolk der verdens frelser skulle fødes. I slutten av kapitlet begynner historien om Abraham - og det blir Bibelens historie videre.
.
