Påskeord hos
SAKARJA.
Av Nils Dybdal Holthe.
Det finnes mange profetier om Messias i Det gamle
testamentet (GT). Derfor er det også profetier om hans lidelse og død. Det er
et rikt studium å gå gjennom mange slike utsagn i GT. Her skal vi begrense oss til
en av de siste profetene, nemlig Sakarja eller Sakarias (ca. 520-518 f. Kr.).
Han sier først at Herren ville komme til folket og bo hos
dem, kap. 2, 14ff. Også hedninger var inkludert. Dernest taler han om at en
mann ved navn Spire skulle komme, kap. 3, 8 og 6, 12. Det må være Messias. Han
skulle være Guds tjener og bygge Herrens tempel. Dernest skulle han være konge
og prest og skape fred. Hvordan gjorde han det?
Det er da vi kommer til påsken. Og vi skal følge Messias
i flere trinn i påsken.
1) Hyllet av mennesker, kap. 9, 9.
I dette
profetordet knytter vi tanken tilbake til kap. 2, 14: "Fryd deg høylig og
gled deg, du Sions datter." Her er virkelig en grunn til glede. For her
taler han om Messias som kommer og blir hyllet som konge. Det skal skje i
framtida: "Se, din konge kommer
til deg." Det ble oppfylt da Jesus gikk in Jerusalem palmesøndag.
Profeten
beskriver så hvordan Messiaskongen er: Han er rettferdig, full av frelse,
fattig og ydmyk. Han er fredsfyrste, og han skal befri fangene på grunn av
paktblodet.
La oss ta med en
liten detalj her: Profetien nevner både asenet og folen. Matteus var oppmerksom
på det og passet på å få det med i sin fortelling: "Der skal dere straks
finne en eselhoppe som står bundet, og en fole sammen med den" (Mat. 21,
2). Så gikk også denne lille detaljen i oppfyllelse. Det var en guddommelig
profeti, og derfor måtte det skje slik. Flere ganger sier Matteus: "Dette
skjedde for at det skulle bli oppfylt som var sagt ved profeten" (v. 4).
Vi kan bare undre oss over den guddommelige nøyaktighet. Når Johannes bare
nevner en, er det selvsagt fordi Jesus bare kunne sitte på ett dyr.
2): Sveket for
penger. Sak. 11, 12; 13, 7.
Herren Messias er
hyrde, men folket skal forkaste ham og gå sin egen vei. I disse avsnitt finner
vi noe om forholdet mellom folket og Messias.
1. De verdsatte
ham for 30 sølvpenninger. Det var
prisen på en slave i gammel tid. Det kunne være en mann eller ei kvinne, 2.
Mos. 21, 32. Det forteller oss hvor lite
de aktet sin Frelser. Og det viser deres tro eller rettere vantro mot ham. Også
grunnen til at de forkastet ham, kan vi ane her: De forstod ikke rett hvem han
var eller hva han skulle. Det er også en nytestamentlig tankegang: "Hadde
de kjent den, da hadde de ikke korsfestet herlighetens Herre" (1. Kor. 2,
8). Noe var skjult for dem. Profeten forutsier altså her at Messias skulle bli
forkastet av sine egne.
Men det er viktig
å se at ikke alle var med på dette. Selv om mange forkastet ham, var det
unntak. Profeten sier at pakten mellom Gud og folket ble brutt. Da skjønte
"de usleste av fårene, de som aktet på meg, at det var Herrens ord".
De usleste aktet på Herrens ord. Og NT viser at det gikk slik. "Han kom
til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham. Men alle dem som tok imot ham,
dem gav han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn" (Joh. 1,
12). Dette er i første rekke disiplene og andre som fulgte Jesus på jord.
Senere har mange "usle" slått følge med Messias. Ordet som er
oversatt "usle" betyr også fattig, eller noen som trenger hjelp. Slik
er de troende i seg selv.
2. Dette er en profeti om Judas, han som svek Jesus.
Detaljene passer så nøye på ham. Slike ting kan ikke være tilfeldigheter. Det
vitner om en plan, om et guddommelig råd som står bak alt.
Judas fikk 30
sølvpenninger for å svike Mesteren. Det var som nevnt prisen for en slave. Mat.
26, 15. Pengene ble kastet inn i Herrens hus - det stemmer også med det Judas
gjorde. Mat. 27, 5. Og pengene ble gitt til pottemakeren, slik at pottemakerens
åker ble kjøpt for Judas-pengene. Mat. 27, 7ff.
Hvor lite det
skal til for å svikte Jesus! Se også hvilken makt penger har over
menneskehjertet. Noen mennesker kan gjøre nesten alt for en pose mammon. Og det
bor nok en Judas i alle mennesker. Spørsmålet er om vi slipper ham løs.
3. Profeten sier videre at Messias skulle bli drept. Det skjedde ikke tilfeldig, men som et
overlagt drap. Det ser vi av uttrykket i
Sak. 13, 7. Det er særlig to uttrykk som viser det:
a) "Sverd!
Sverd, våkn opp mot min hyrde." Sverdet er uttrykk for straff, og det
ødelegger og dreper. Det brukes i Bibelen som symbol på rettslig makt. Rom. 13,
4. Hyrden er Messias, og hans død
skyldes en rettslig handling hvor han led lovens straff hvis makt ble
symbolisert ved sverdet (T. V. Moore). Jfr. ordet i Jes. 53, 8: ved dom...
b) Videre står
det at de skal "slå hyrden". I det ligger at det var et bevisst mord.
Det fører til en brå og voldsom død (Fr. Wisløff).
Likevel er det
Gud som står bak, det skjer med hans tillatelse. Messias døde fordi Gud ville
det. Det skal tjene til noe i hans plan. Det samme ser vi i Jes. 53, 10:
"Det behaget Herren å knuse ham". Det skjedde med Guds tillatelige
vilje.
Grunnen til en
slik voldsom og uforståelig handling av Gud blir så uttrykt slik: Herren vil
igjen ta seg av de små. Det skjer for deres skyld. Frelsen er med andre ord for
de små, de usleste. Og det er noe av det fineste ved frelsen: Han tar seg av de
elendige. Og hvorfor skulle han dø? For å kunne ta seg av syndere, måtte synden
sones. Og det kan bare skje ved død. Dette ligger underforstått i ordet her.
Jfr. 1. Mos. 2, 17; Esek. 18, 4 og Rom. 6, 23.
4. Messias skal være hyrde,
en som passer sauene. Det er hans oppgave. Hyrdebildet er kjent både i GT og
NT. David synger så vakkert om Herren som hyrde i Salme 23, og Jesus bruker
bildet om seg selv, Joh. 10. Han er den gode hyrde som setter livet til for
sauene.
Dernest kalles
han "min neste". Mens hyrdenavnet forteller hva Messias skulle gjøre,
forteller dette hvem han er. Han står i nær forbindelse med Gud selv. Ja, han
er Gud. Joh. 1, 1-3.
5. En liten detalj skal vi også nevne: Når hyrden blir
sveket, skal sauene spredes. Og det
ble sørgelig oppfylt ved at disiplene forlot Mesteren i Getsemane, Mat. 26, 56.
3)
Gjennomstunget. Sak. 12, 10
Her gir Herren
nye løfter til sitt folk. Det skal komme nye tider. "Davids hus og
Jerusalems innbyggere" er fellesbetegnelse for hele jødefolket. Over
dette folket skal utgydes nådens og bønnens ånd. Det er bønn og rop om nåde i
vekkelsestider. Det skal forvandle folket slik at de ser opp til Frelseren.
De skal sørge over ham, over at han ble behandlet slik han ble. Vi skal stanse
ved to forutsigelser her:
1. Først finner
vi en profeti om Kristus da han hang på
korset langfredag: "De skal skue opp til meg (Herren) som de har gjennomstunget."
Den lidende Messias er Gud, jfr. Joh. 1, 1f og Hebr. 1, 3f. Han var naglet til korset, og en romersk
soldat stakk spydet i sida hans, slik at det rant ut vann og blod. Dette var en
bokstavelig oppfyllelse av ordet gjennomstunget. Johannes oppfattet det som en
direkte profeti om Messias. Joh. 19, 36f. Det er trosstyrkende å se at ordet
blir oppfylt bokstavelig. Det går nøyaktig slik Gud har sagt.
2. Dernest må det
være en framtidsprofeti om jødefolkets
omvendelse til Messias. Åndsutgydelsen vil nemlig virke slik at de ser opp
til ham på en ny måte.
Jødenes historie
til i dag har vist at det ikke har skjedd i stor målestokk ennå. De spredte
omvendelser som har skjedd til nå, kan ikke være den fullstendige oppfyllelsen
av dette ordet. Fortsettelsen tyder på at det skal bli en landesorg. Sorgen
skal bli stor, v. 11. Og hver slekt skal sørge for seg, "likeså de andre
slekter", dvs. hver stamme i Israel. Det behøver ikke bety at hver enkelt
jøde skal tro, men at store grupper av folket skal bli omvendt.
Fortsettelsen i
kap. 13, 1f. taler også om dette: en kilde mot synd og urenhet når Messias
kommer. Avgudene skal bort sammen med de falske profeter.
Et par små
detaljer må vi nevne. Messias kalles den "enbårne sønn" og den
"førstefødte". Og akkurat disse ordene er brukt om Jesus i NT. Han
var den førstefødte blant mange brødre (Rom. 8, 29), og Guds enbårne sønn (Joh.
3, 16).
Uttrykket "gjennomstunget" og at de
skal sørge over ham kan vi kommentere litt mer.
I NT
brukes dette i
forbindelse med de siste tider og Jesu komme. Det heter at når de ser
Menneskesønnen
komme, skal alle folk på jorden jamre seg (bryte ut i klagerop). Og når han
kommer skal alle se
ham, også de som har gjennomstunget ham
(Åp. 1, 7). Da skal de gråte
sårt over ham.
Dette må vise til Sak. 12, 10. Og det viser at det som skjedde på korset vil få
betydning ved Jesu
komme. Også jødene skal være med her.
Moore må ha rett når han sier at
gjennomstunget taler om alle Kristi lidelser, og ikke bare om
spydstikket i hans
side. Og hvorfor skjedde det? Han led for oss, for å ta bort vår synd og skyld.
Alle mennesker er
med her. Lidelsen var verdensomfattende.
Det
var altså for deg og meg at Jesus led. Det var den eneste vei til frelse. Joh.
14, 6. Uten Jesu død ville vi alle vært fortapt. Og det er kunngjort for lenge
siden i bibelske skrifter. Når vi ser og tror det, kommer takken og gleden:
«Å,
tenk at det var for meg
at
Kristus på krossen hang.
No ser
eg den lidingsveg,
no syng eg den nye song.
Ein fallande, feilande syndetræl
då føddest på ny ved Guds kjærleiks eld.
Dore
Lavik. 1941.
Har
du også sett det? Det er ennå tid til å vende om og tro. Kom i dag!